Å se Stovnertårnet innbyr til undring. Er det en berg-og-dal-bane? Eller kan rørene som bukter seg minne om noe fra Willy Wonkas sjokoladefabrikk? Konstruksjonen heter tårn og har et tårns egenskaper, men uten navnet kan fantasien bestemme. Folk smiler når de går opp i tårnet.
Arkitektene bak Stovnertårnet sier det er inspirert av fuglens flukt opp i luften. Avsatsene er inspirert av fuglereder. Man ønsket å gi besøkende en vandring blant tretoppene. Byggverket gir et løft med andre ord, og kan symbolisere oppdrift. Det gir mening at Stovnertårnet er en del av Stovnerløftet.
Stovnertårnet, Bydel Stovner
Kanskje er Stovnertårnet et stilisert Flåklypa, en fascinerende veispiral. Det kunne vært bygget etter Reodor Felgens tegninger. Solan Gundersens replikk når han får se Stovnertårnet vil ganske sikkert være: «Dra meg nå baklengs inn i fuglekassa», et treffende uttrykk for Stovnertårnet, med sin svevende, uventede utforming. Tårnet kunne bli Solans andre hjem – et fuglerede av klasse.
Flåklypa Grand Prix, den mest sette norske film gjennom tidene, Youtube. Oversatt til 70 språk (Wikipedia).
Ikke høyest, men lengst
Tårnet er universelt utformet, et talende symbol på fellesskap, eller bare en norsk selvfølgelighet. Man kan enkelt ta seg til toppen med rullestol, gåstol, barnevogn – eller på bena. Veien til topps er 265 meter, Norges klart lengste tårn, men ikke høyeste. Toppen er 15 meter over bakken, men 215 meter over fjorden!
Veien er målet
Det uforholdsmessige ved å gå 265 meter for å nå 15 meter høyere blir ingen tålmodighetsprøve. Turgleden og utsikten underveis oppveier avstanden. Veien er et mål i seg selv. Vandring er ikke noe nytt der tårnet står i skogkanten, som en portal til et fint turterreng. Her gikk også pilegrimsvandrere til Nidaros langs Oldtidsveien/Pilegrimsleden, og det gjør de fortsatt i dag.
Fristed
Oppe i tårnet kan man trekke seg tilbake, men samtidig observere alt som skjer omkring. Det er mange inntrykk, men man opplever likevel ro. Man ser kanskje solnedgangen over byen og åsene, med fabrikkpiper, bilveier, en stall, Romsåsblokkene – og Oslofjorden, skogen og fuglene.
For alle
Stovnertårnet er et utsiktstårn, en attraksjon, et eventyrlig byggverk, en turvei, et møtepunkt, et monument, et populært fotomotiv, en romantisk arena og et fristed for tankene. Stovnertårnet er det du vil det skal være. Det viktigste er ikke hva det er, men hva det kan brukes til. Og ikke minst at alle kan bruke det.
Velkommen til Norges lengste tårn!
Tekst: Caroline Bremer og Øyvind Bryde, for Bymiljøetaten og Bydel Stovner
