Denne gamle veien over Gjelleråsen er fin både å gå og sykle. Veien danner grense mellom Skedsmo og Nittedal kommuner. På kartet heter mesteparten av veien i dag Marja Olsens vei, men Skiforeningen skilter den som Gamle Trondheimsvei. I Nasjonal verneplan er den benevnt Trondhiemske Kongevei.
Capitaine Døderleins "eksotiske" anleggsplan for kjørbar kongevei Christiania–Skedsmoe. Eldste veiplan i Riksarkivet.
Turtips
Om du har gått den historiske Oldtidsveien til Lahaug eller Knivstikkeren fra Stovnertårnet eller Øvre Fossum gård, passer det perfekt å ta Trondhiemske Kongevei tilbake over åsen. Du kan naturligvis gå motsatt vei også, men de fleste foretrekker å gå Oldtidsveien fra Stovner, siden den er litt bratt og steinete noen steder. Det går også an å starte i vestre ende av turveien og svinge til høyre etter noen hundre meter, så treffer du Oldtidsveien etter ca én kilometer. Da kan du følge Oldtidsveien i ønsket retning, for en litt kortere tur.
Veiens historie
Mens Frederik V var konge av Danmark-Norge ble ny kjørevei påbegynt over Gjelleråsen ca. 1762. Det var på høy tid. Da var det gått om lag 130 år siden Norges første vei bygget for hjulgående kjøretøy ble ferdigstilt i 1630 mellom Hokksund og sølvverket i Kongsberg, etter ordre fra den dansk-norske kongen Christian IV (Kristian Kvart).
Nå var det viktig å få etablert en kjørbar handels- og postvei nordover fra Christiania. Oppgangstidene på 1700-tallet, blant annet som følge av bergverks- og sagbruksdrift, førte til større behov for pålitelige helårsveier. Også for militære formål var kongeveiene viktige.
Den nye veien over åsen sto ferdig omkring 1770, mens Christian VII var dansk-norsk konge. Fra da overtok denne nye veitraséen gradvis funksjonen og statusen kongevei etter en sørligere trasé, som hadde blitt utbedret i noen omganger gjennom 1600- og 1700-tallet, men aldri riktig oppnådde god kjørbar standard.
Veiens gamle trasé som kongevei, med tvilsom standard, gikk der den tidligere allfarveien over Gjelleråsen hadde gått i uminnelige tider, kanskje tusenvis av år. Dette hadde alltid vært en viktig strekning av hovedferdselsåren mellom Oslofjorden og Romerike. I mange hundre år hadde den også vært veien til Nidaros (Trondheim).
Denne eldste, sørlige traséen over Gjelleråsen kalles i dag vekselvis Oldtidsveien, Pilegrimsleden og Kongeveien. Den nordlige omtales for det meste som Gamle Trondheimsvei, men vi kaller den for ordens skyld altså Trondhiemske Kongevei.
Kongeveier
Fra midten av 1600-tallet ble kjøreveier mellom norske landsdeler kalt kongeveier (via regia på latin). Logoen ovenfor brukes siden 1990-tallet til å merke disse historiske veiene. Kongeveiene ble bygget på ordre fra kronen (kongemakten) eller statsadministrasjonen, i motsetning til allfarveier vi i dag omtaler som tråkk eller oldtidsveier, som ofte ikke ble bygget i det hele tatt. Allfarveiene ble til gjennom århundrene, der dyr og mennesker valgte å gå, gjerne korteste vei, og dermed ofte i bratt terreng. Disse gamle veiene var farbare til fots eller på hesteryggen. Tyngre transport ble oftest gjort på sledeføre vinterstid. Det som ikke fikk plass i kløven på hesten, måtte man ofte vente til vinteren med å frakte.
Tjodgata
I middelalder og norrøn tid kalte man slike veier tjodgata eller tjodvegir – som betyr folkevei eller allmannvei. Oldtidsveien var en tjodgata.
Bratt og steinete
Gjelleråsen var i mange hundre år en stor og økende utfordring for veifarende mellom Oslo og Trondheim, eller mellom Oslo og Romerike. Åsen er bratt, og særlig i Kongedalen er det svært trangt og steinete. Trafikken økte, og særlig utover 1700-tallet ble behovet for tyngre og pålitelig transport prekært. Det var vanskelig å tilrettelegge kjørevei der med datidens teknologi. Likevel var hovedveien over Gjelleråsen en av Norges mest trafikerte allfarveier.
Christian IV hadde satt seg fore at Norge skulle bindes sammen med kjørbare kongeveier, og han fikk utrettet en del, særlig ved utbedring av eksisterende folkeveier, men det skulle komme mange konger etter ham før kongeveien mot Trondheim ble prosjektert. De danske kongene hadde kriger og dårlig økonomi å konsentrere seg om i ganske lang tid. Faktum er at en av krigene utspant seg delvis her på Gjelleråsen.
Før 1770 tjente veien som i dag kalles Oldtidsveien som en slags kjørevei over Gjelleråsen, etter at den ble utvidet til ca. to alen (125 cm) minimumsbredde. Det var ikke rare kjerra man kunne komme forbi med der. Det var knauser på begge sider. Gjennom 1600-tallet hadde man gjort flere forsøk på å endre trasé eller utvide eksisterende trasé. Man sprengte ut litt stein med svartkrutt for å utvide bredden, men det var flere hundre år til Alfred Nobel skulle oppfinne dynamitten.
Magnus Lagabøtes landslov av 1274
Der den alltid har gått
Kong Magnus Lagabøte skapte en landslov i årene omkring 1274. Den sa blant annet at veier skulle gå der de alltid hadde gått. Oldtidsveien over Gjelleråsen var en typisk slik vei. Ikke bare var det lovpålagt at den skulle gå der, men den kunne knapt gå noe annet sted. Den lot seg ikke rikke! Ikke før man endelig iverksatte byggearbeider på ny trasé i 1762. Da ble Trondhiemske Kongevei et unntak fra samtidens utvidelser av eksisterende traséer.
En av de slemmeste
Lagabøtes landslov hadde holdt seg for det meste uforandret frem til Christian IV ba om en revidering i 1602. Imidlertid førte dette ikke til noen vesentlig forandring av prinsippet om at veier skulle gå der de alltid hadde gått. De fleste kongeveier fortsatte å gå i sporene etter oldtidsveier og gamle tråkk. Men ikke veien opp Kongedalen over Gjelleråsen. Der var det for komplisert å bygge. Capitaine Døderlein, som senere utarbeidet ny veiplan (se bildeutsnitt lenger oppe i artikkelen av den eldste bevarte norske veiplan i Riksarkivet), beskrev på midten av 1700-tallet veien som "en av de slemmeste at fare i landet". Man la den i stedet i en bue rundt Skillebekk.
Og der går veien fortsatt i dag – men kun som turvei.
God tur!
Tekst: Øyvind Bryde, for Bymiljøetaten og Bydel Stovner
Se bilder fra Trondhiemske Kongevei (Gamle Trondheimsvei) hos Skiforeningen.
