Her mellom Alfaset og Alnabru (oppkalt etter elven) forsvant både elv og mye av landskapet så sent som midt på 80-tallet – mennesker har satt spor i form av ødelagt natur. Det var her elva krysset den store endemorenen fra siste istid.
Mellom godsterminalen og Alfasetveien var det inntil nylig et fint, lite naturområde hvor det var bevart hagemarkspreget edellauvskog og intakte ravinedaler (1). Dette ble ødelagt så sent som i 2014, da hele området med både skog og verdifull kvartærgeologi (Alfasetmorenen) ble rasert av Posten og Brings logistikksenter.
Alfasetmorenen med trær i midten bak. Før storindustrien (1962). Foto: Ukjent, Oslo byarkiv, Widerøes flyselskaps samling
Norges vanligste og mest tallrike fugl, løvsangeren, finner hekkeplasser også her. Som sangere flest har den en anonym fjærdrakt, og det er først og fremst når den synger at du legger merke til den. Den litt vemodige sangen kan høres lenge etter at de andre fuglene har sluttet å synge utpå sommeren.
Etter en drøy kilometer uten elv eller kantskog kommer vi fram til Tittutgrenda. Elva har klart å overleve i en trang passasje i et hardt presset bygge- og industriområde. Dette har vært regnet som et problemområde, og man har vekslet mellom å planlegge for kun industri eller å la det være beboelig med en grad av trivsel, fortrinnsvis med elv og natur i området. Skiftende styre, mange samfunnshensyn og ulike aktører har i stor grad ødelagt naturen, men også sørget for at den i dag er bevart i sin nåværende form.
Langs elvekanten er det bevart gråor-heggeskog. Frodig vegetasjon med skogstjerneblom, mjødurt og strutseving finner du i skogbunnen.
Bildet: Strutseving. Wikimedia Commons, user Vzb83
Aller finest er den nordligste strekningen rett sør for der elva kommer ut av kulverten. Etter å ha vært kuet der nede under jorda i vel en kilometer, formelig raser den nedover i et bredt strykparti (2) med velvoksne oretrær på begge sider.
Tekst: Åshild Ø. Pedersen, Egil Bendiksen, 2005
Tekstbearbeidelse: Tea Turtumøygard, Øyvind Bryde, 2018
