Alna fører en beskjeden og svært bortgjemt tilværelse i starten på sitt milelange løp mot fjorden. Fra tidligere Haugerud gård dreier elva nordøstover, hardt presset mellom to tette boligfelt, men som en intakt trang dal med jungelpreget gråor-heggeskog (1).
Rådyr, rev og grevling bruker korridoren til transport eller for å finne mat og skjul. Grevlingen har i mange år hatt hi og født sine unger i nærheten.
Landskapet åpner seg for fullt i det naturskjønne området ved den tidligere Monikaskolen. Her slutter Breisjøbekken seg til fra nord (2). Kommer du turveien sørfra, får du en fin og gradvis overgang til Marka. Turen går gjennom den innerste kroken av gammelt kulturlandskap med forsumpete elveskoger, edellauvskog og rik ødeeng på Huken gårds gamle jorder (3).
Små fosser og stryk gjør elva egnet for nasjonalfuglen vår, fossekallen. Den stopper innom om våren eller tar seg en rast vinterstid. En virkelig idyll er skogen omkring bekken fra Steinbruvannet og Badedammen til Fjellhøy i sør. Bekken kaster seg utfor i et skikkelig fossefall (4). Her er det eneste stedet hvor blåveisen er funnet langs Alna.
Sørover finner vi intakte raviner og hagemarkskog med store bjørker og hvitveistepper, videre edellauvskog rik på ask og spisslønn. Der turveien krysser elva ved Fjellhøy går vi ut av Alunsjøfeltet, med basaltiske bergarter, og over på syenitt, bedre kjent som grorudgranitt. Den siste røper seg stort sett bare i strykpartier hvor elva har gravd seg ned til fast berg. Gråor-heggeskogen dominerer nedover elva helt til Grorud T-banestasjon. Heggeblomstringen er intens et par uker i mai.
Bilder: Egil Bendiksen. Øverst til venstre: Grevling. Over til høyre: Steinbruvannets bekk
Tekst: Åshild Ø. Pedersen, Egil Bendiksen, 2005
Tekstbearbeidelse: Tea Turtumøygard, Øyvind Bryde, 2018
