Et naturlig landemerke på Grorud er den markerte bakketoppen med gammel hagemarkskog av staselige bjørker og rikelig med hasselkratt sør for dammen (1). Bunnvegetasjonen er en blanding av typiske lauvskogsarter og engarter etter den tida dette var en åpen beiteskog.
Skogen er voksested for en albino-form av den vesle hattsoppen pinnehatt (2). Bortsett fra dette ene norske funnet er den bare registrert på noen svært få lokaliteter i Mellom-Europa. Også rødlistearten gipshette er til stede.
I motsatt li, opp mot Trondheimsveien, er det variert og spennende skog av delvis gjenvokste gamle hager. Her er det masse død ved med tilhørende biologisk mangfold (3) etter ti store svartpopler som døde og falt omkring 2005.
Er du nede ved elva og fossen – se etter fossekallen og vintererla. Prestegårdsskogen (4), lia mellom turveien og Nedre Grorud gård, er et kapittel for seg. Skogen er tett med høystammet og grov alm, ask og spisslønn – den største i sitt slag langs vassdraget. Området har mange døde trestammer på kryss og tvers. Her vokser flere sjeldne vedboende sopparter.
Gråtrosten hekker i koloni i Prestegårdsskogen. Å se trostemor på reiret sitt høyt i et tre tidlig en morgen før lauvet har sprunget ut – det er en opplevelse vi unner deg også! Allerede fra slutten av mai kan du se små, korthalede unger flakse rundt i denne skogen.
Trekronene mellom skogholt og åpen eng er gode jaktmarker for vår vanligste flaggermusart, nordflaggermusa. Turveien og elva er jaktkorridorer for arter som skjeggflaggermus og brandtflaggermus.
Bildet til venstre: Nordflaggermus. Foto: Bård Bredesen/Naturarkivet
Den beste tida å se flaggermus er en varm sommerkveld akkurat når det begynner å bli mørkt. Da har flaggermusa noen korte timer til å finne mat nok for det neste døgnet. Flaggermus er knyttet til mennesker. De lever ofte i samkvem med oss i hus eller hytte uten at vi vet det. Alle de tolv artene i Norge er fredet, og flere er rødlistet.
Videre ned langs Alna finnes variert lauvskog med blant annet flere kraftige svartortrær og nedenfor Bleikevollen, strandsump. Naturen vi har beskrevet her er svært viktig for biologisk mangfold. La oss ta vare på den uten flere ødeleggende inngrep!
Kalbakken bru fra omkring 1790. Norges eldste steinhvelvsbro. Foto: Hebue, via Wikimedia Commons.
Der Kalbakkveien passerer over Alna er det en flott gammel steinhvelvsbro, Kalbakken bru, som fortsatt er i bruk. Det er brukt stein av "Grefsen-syenitt" (Grorud-granitt). Broen ble bygget i 1790-årene som del av Trondhiemske Kongevei. Kalbakkbrua og Ljabru er de to eldste bevarte hvelvbroene i landet. Slike ting kan du lese mer om i det kulturhistoriske atlaset her.
Tekst: Åshild Ø. Pedersen, Egil Bendiksen, 2005
Tekstbearbeidelse: Tea Turtumøygard, Øyvind Bryde, 2018
