Gråor-heggeskog dominerer elvebreddene på mesteparten av den to kilometer lange strekningen ved Furuset, fra der Alna og Fossumbekken/Tokerudbekken møtes til Nedre Kalbakkvei. Elva går i naturlige slynger bare avbrutt av korte strekninger hvor den er rettet ut.
Alnaparken, i den nordlige delen, er åpen i øst og skogkledt i vest. Den smale og trivelige turveien på nordre bredd går fra den tidligere gården Nyland (1) gjennom et variert landskap med små skogholt av gråor eller selje og åpne enger. Ønsker du deg en liten skogstur i den lokale ”ødemarken” – ta en avstikker rett øst for den gamle trebygningen på Nyland. En stor hagemarkskog med velvoksne graner og høyreiste hengebjørker møter deg.
Raviner med gråorheggeskog skjærer inn fra elvebredden. Skogbunnen er et sammenhengende hvitveisteppe om våren. En frodig blanding av eng- og skogarter forteller om tidligere beite. Skogen har et høyt biologisk mangfold – vel verd å verne om. Stopp et øyeblikk og tenk at du er i en by. I denne naturperlen er det registrert 17 hekkende fuglearter og sportegn av rev, grevling og rådyr.
Ragna Hansens bro over Alna i Alnaparken. Foto: Chell Hill, via Wikimedia Commons
Det er også et rikt mangfold av sopp. I et høyvokst lauvtre plasserer stillitsen sine små skålformete reir. En fargerik art, med kanarifugllignende triller oppblandet med myke lokkelåter. Hos oss finnes den nesten bare rundt Oslofjorden. Stillitsen plukker frø med et smalt nebb som tjener som pinsett. Blant favorittene er borrer, tistler og løvetann.
Bjerkeskog i Alnaparken. Foto: Helge Høifødt, via Wikimedia Commons
Bjørkelunden (2) eller bare “Lunden” som de kalte den på Kaggen gård, finner du litt lenger nede. Dette fine bjørkepartiet, en typisk hagemarkskog, var kubeite helt fram til 1994. Vanlige arter er gaukesyre, hårfrytle, skogfiol, gullris, tveskjeggveronika og markjordbær. Her har mange sopparter sopprot (mykorrhiza) med bjørk. Trær og store hattsopper, som musseronger, lever i et gjensidig avhengighetsforhold. En ospebestand i vestre kant kan bli et godt hekkeområde for flaggspett og grønnspett når trærne blir store og gamle.
Liten salamander ved Alna på Furuset. Foto: Bård Bredesen/Naturarkivet
Amfibien liten salamander har funnet en egnet yngledam i Alnaparken (3). Ordet amfibie er gresk og betyr ”med to liv” – ett på land og ett i vann. Parring, egglegging og oppvekst foregår i vann, resten av sitt voksne liv er dyrene på land. Liten salamander er rødlistet som sårbar. Vi har ansvar for å ta vare på dammene i Oslo, slik at nedgangen i bestanden stoppes. Samtidig verner vi også leveområder for mange, og kanskje sjeldne, insekter og planter knyttet til vann.
Les mer om amfibier i Alnaparken i dette heftet. Se mange bilder fra Alnaparken på Facebook.
Tekst: Åshild Ø. Pedersen, Egil Bendiksen, 2005
Tekstbearbeidelse: Tea Turtumøygard, Øyvind Bryde, 2018
