Leirfallet, det høyeste fossefallet i de øvre deler av Alna, finner vi på Hølaløkka (1). I 1972 ble elva lagt i rør fra fossen og helt ned til Brubakk. Men i dag renner igjen Alnas vann over Hølaløkka her på Nordtvet.
Sommeren 2004 ferdigstilte Friluftsetaten og Vann- og avløpsetaten det første elveåpningsprosjektet i vassdraget. Det er opparbeidet et nytt elveløp, en stor dam og en våtmark for rensing av overvann i området som nå er blitt en perle av en rasteplass for turgåere.
Leirfallet, eller Leirfossen, var viktig for industrireisningen langs Alna. Lerfossens Klædefabrik, senere Grorud Klædefabrik, ble etablert her i 1867. Den holdt det gående helt til 1962. Fossen ble skjult bak en betongdemning på 1970-tallet, men ble gjenåpnet i 2011. Det er kanskje litt sprøtt å kunne få en slik naturopplevelse her. Hølaløkka ligger snaut 200 meter bak Tesla Store ved Østre Aker vei. Helt klart verdt et besøk.
Edellauvskogen i liene mot Gangstuveien og Grorudveien har rikelig med hasselkratt, spisslønn, alm, en klynge med store lind og dessuten hengebjørk (2). Noen kraftige og gamle furutrær på øvre del av leirryggen stikker seg ut.
Det er en rik undervegetasjon med mange registrerte arter, som liljekonvall, skogsalat, kratthumleblom og ormetelg. Arten villøk er funnet her, men ingen andre steder langs vassdraget. Hvitveis og gullstjerne i vårblomst bidrar absolutt også til å gjøre skogen verdt et besøk. Rødlistearten almeskinn vokser rikelig på død ved av alm nede ved dammen.
Hølaløkkaområdet er ikke stort, men denne grønne øya kan likevel gi mulighet for flere av våre vanligste dyr og fugler som for eksempel grevling, blåmeis, kjøttmeis, bokfink og gråspurv.
Bokfink. Foto: Bård Bredesen/Naturarkivet
Bokfinken, som du ser på bildet, er vår vanligste og mest tallrike finkefugl. Den finner du overalt langs Alna. Det skålformete reiret av mose og gras plasseres i et tre. Det fôres med fine strå, hår og fjær. Utvendig er det kamuflert med barkbiter og lav festet med spindelvev. Bokfinken synger ganske så karakteristisk ”kjæ, kjæ, kjæ, kjæ, kjæresten min”.
Tekst: Åshild Ø. Pedersen, Egil Bendiksen, 2005
Tekstbearbeidelse: Tea Turtumøygard, Øyvind Bryde, 2018
