Etter et fossende, oppdemmet stryk øverst ved Bryn, slynger Alna seg rolig med få stryk gjennom et frodig landskap på Etterstad. Store, kraftige piletrær setter et urskogaktig preg på dette området (1). Det meste av løvskogen er på sørsida av elveløpet.
Fossende stryk øverst på Etterstad ved Bryn. Nedenfor åpnes et frodig landskap. Foto: Pål Giørtz, Wikimedia Commons
Skogen er storvokst og opplevelsesrik med en annen karakter enn det vi finner høyere opp langs elva.
Piletrærne er en krysning mellom to fremmede arter, kvitpil og skjørpil, og hører ikke opprinnelig hjemme i Norge. Om noen en gang har plantet dem her og i Svartdalen, eller om de har kommet hit ved egen hjelp, er ikke godt å si. En sjelden insektsart, tofarget-blomsterflue, er funnet i barken til piletrærne. Dette er en art som indikerer gammel skog.
Oppover skråningene mot jernbanen følger edellauvskogen, i nedre og fuktigere deler med innslag av ask og høyere opp først og fremst med dominans av alm. Angrep av almesyke har gitt rikelig med almeved, til glede for en del vedboende arter av insekter og sopp. Rik, tett skog og buskvegetasjon med mye død ved bidrar til villnis og spennende skog. Her har vi et høyt biologisk mangfold.
Følger du den nesten gjengrodde stien på sørsida av elva, kan du være heldig og se spor etter et grevlinghi. Om grevlingen ikke yngler her i dag, så har den helt sikkert andre hi i nærheten. Grevlingen er nattaktiv, lever i familiegrupper og liker seg best i nærheten av mennesker. Der er det nemlig et godt matfat – den spiser det meste til både glede og forargelse. Grevlinger er sjelden farlige og stikker oftest av før du har sett dem. Det er bare hvis den føler seg truet at den kan vise aggresjon. Hunder er kjent for å kunne provosere grevling.
Rødreven liker seg også best om natta og i skumringen. Kanskje bruker den et gammelt grevlinghi som yngleplass? Reven er sett med små reveunger her.
Over til venstre: Grevling. Foto av Tom Schandy.
Til høyre: Rødrev. Foto ved Naturfokus/Ole Jørgen Liodden
På nordsida av elva er det åpne bakker med lavvokst krattvegetasjon (2). Store mengder slåpetorn med sin rike blomstring pryder landskapet i mai. Flere varmekjære planter, som åkermåne, gullkløver, nesleklokke og tofrøvikke finnes her. Det går en gangvei oppi lia på denne sida, mens turveien er lagt på sørsida.
Tekst: Åshild Ø. Pedersen, Egil Bendiksen, 2005
Tekstbearbeidelse: Tea Turtumøygard, Øyvind Bryde, 2018
